Dette er et følsomt tema for min del og helt sikkert for mange andre. Her er min historie først, vil du rett på sak kan du hoppe over den første delen med tekst.
Meningene er så mange og forskjellige, noen er ammeforkjempere og ammer gjerne i flere år mens andre velger å ikke amme i det hele tatt. Andre vil så gjerne, men må gi opp av forskjellige årsaker. Min drømmesituasjon hadde vært det første alternativet, men ble det siste. Jeg var innstilt på å amme mitt første barn og den perioden på omlag 2 måneder ser jeg tilbake på som trøblete og vond. Smertene og sårheten, melkespreng og plagene kom på meg som julekvelden på kjerringa - ingen hadde fortalt eller advart meg om at det kunne bli slik. Man ser jo disse romantiske bildene av mødre som med en ro og harmoni ammer barnet sitt, så avslappet og kjærlig. Det er helt sikkert tilfellet for mange og det unner jeg de virkelig. Det var det ikke for meg.
Da jeg gikk gravid med nummer 2 var jeg fortsatt innstilt på å amme og denne gangen skulle jeg virkelig få det til! Jeg var forberedt på alt som kunne gå galt og følte at jeg hadde forberedt meg i den grad jeg kunne. Da både fysisk og psykisk. Jeg var nøye med kosthold slik at melkeproduksjonen var bra og slik at rekonvalesenstiden ble så kort og uproblematisk som mulig etter fødsel. Jeg fokuserte på og visualiserte at dette skulle gå greit, denne gangen skulle jeg greie det. Den store dagen var omsider der, fødselen var uproblematisk og kort summert en fin opplevelse. Gutten ble lagt til brystet, jeg var forventningsfull og naturlig nok spent på hvordan dette ville gå. Han tok brystet lettere enn sin søster og all denne plundringen er jo som regel verst med det første barnet. Jeg følte meg lettet. Han spiste godt og jeg var påpasselig med at han hele tiden hadde riktig sugetak. Pleierne mente dette så ut til å gå riktig bra tross i at jeg jo på forhånd hadde uttrykt min bekymring med tanke på dette. Vi dro hjem, trygge på at vi hadde dette under kontroll. Der tok vi feil.
Sugetaket ble på et tidspunkt feil (på begge sider selvsagt) og marerittet var i gang. Jeg fikk blodblemmer (fortsettelse er ikke for sarte sjeler, dere er herved advart!), som sprakk opp og ble til blødende åpne sår. Et ble til flere og hver ammestund ble forvandlet til et smertehelvete. I og med at ammestundene var så hyppige fikk ikke sårene mulighet til å gro, de blir derimot større og dypere. Min samboer beskrev brystvortene mine som blodige kjøttkaker. Jeg trenger vel ikke å gi flere beskrivelser. Jeg smurte, lufttørket, brukte skjold og skjell - ja jeg prøvde det som var å prøve. Med sammenbitte tenner og tårer som trillet prøvde jeg å tviholde på håpet - dette går over, bare hold ut! Stakkars gutten fikk mye blod med morsmelka, det så absolutt ikke bra ut da han gulpet rødt etter måltidet.
Så kom trøsken. For de som ikke vet er dette et soppbelegg som dannes i de såre fuktige sprekkene på brystvortene og videre spres til innsiden av babyens munn. Vi ble kjente fjes hos ammehjelpen på sykehuset og fikk til og med privatnummeret til sykepleieren som jobbet der. Da vi kom dit med påvist trøske fikk jeg beskjed om å ta en pause fra ammingen og heller låne med en slik pumpemaskin hjem. Da ville babyen få behandling og drikke av flaske mens jeg pumpet og kanskje fikk sårene til å gro. Jeg pumpet. Og pumpet... Og håndmelket. Det ble mindre og mindre melk. Jeg pumpet hver 2 time dag og natt i flere døgn, i håp om at melkeproduksjonen skulle øke mens jeg gråt fortvilet. Stress er ikke melkeproduksjonens beste venn. Min melk var ikke lengre nok til å mette gutten.
Det føltes som et enormt nederlag og sorgfølelsen var overveldende. Enden på visa var at jeg fikk brystbetennelse med tilhørende skyhøy feber, jeg var satt helt ute av spill. Smertestillende ville jeg ikke ta. Jeg satt i sengen og pumpet som en slags zombie men ville ikke gi opp. Samboer måtte nærmest slite pumpa ut av hendene på meg og forklare at løpet var kjørt, det var ingen vei tilbake. Jeg gråt ustanselig i timer, hver dag, i mange uker. Tro det eller ei - jeg gråter fortsatt innimellom og tror faktisk at jeg aldri helt vil komme over at jeg ikke greide å amme barna mine så lenge som jeg hadde sett for meg og ønsket.
Jeg husker godt et av de første barseltreffene hos helsesøster, vi var 6-7 nybakte mødre som møttes der med våre små hjerteknusere. Det treffet var en grusom opplevelse for min del, da jeg var den eneste som ikke ammet. Alle satt rundt meg og gløttet kjærlig ned på sine små som så fornøyde forsynte seg av det mor hadde å tilby. Det ble selvsagt mye snakk om amming og det ble utvekslet erfaringer med mer. Jeg kjente tårene presset på helt til jeg bare måtte ta med med småen, tusle hulkende og snufsende ut derfra.
I det tidsrommet hadde vi ikke tilgang til fersk melk og jeg visste heller ikke om mulighetene med kefirkorn så mitt alternativ ble morsmelkerstatning type Hipp. Å måtte gi gutten min dette samtidig som vi ikke lengre hadde den samme kontakten som når man ammer - var helt pyton. Jeg smurte tuppen på flaska med kokosolje før hvert måltid slik at den beskyttet mot den butikkjøpte morsmelkerstatningens skadelige substanser og tilførte viktig fett blant annet. En mager trøst for min del, men dog en trøst.
Er det noen som kjenner seg igjen her? Hadde jeg som sagt hatt tilgang på fersk melk eller kefirkorn hadde jeg laget en hjemmelaget morsmelkerstatning som denne. Som vi vet er morsmelk all annen spedbarnsmat overlegen, den gir i seg selv grunnlaget for stødig utvikling samt god helse for barnet livet ut. Brystmelk fra en velernært mor er utvilsomt det beste valget i denne sammenhengen, med en perfekt kombinasjon av energi og næringsstoffer barnet ditt trenger den første tiden. Kan man av grunner som mine ikke amme, ikke vil av av en eller annen årsak eller kanskje har adoptert - kan man likevel lage et ferskt og næringstett alternativ hjemme på sitt eget kjøkken.
Bildet er lånt herfra. Denne bloggeren har forøvrig gitt lignende melkeblanding til sin adopterte sønn. Hun skriver i tillegg om farene ved butikkjøpt morsmelkerstatning blant annet.
Synes du det høres risikabelt ut? Denne oppskriften og ingrediensene er godkjent og brukt av medlemmer av Weston A Price Foundation med styremedlem Sara Pope (The Healthy Home Economist) i front. Jeg har oversatt oppskriften og målene samtidig som jeg har gjort noen justeringer ut i fra veiledning fra en utdannet og kunnskapsrik ernæringsfysiolog (og god venn/støttespiller).
Håper den kan være til nytte - det lindrer på en måte også for min del hvis akkurat dette kan gi andre det jeg ikke fikk gitt i den tidsperioden frem til møtet med fast føde og ferskmelk på flaska. Vi vil jo alle det beste for barna våre, eller hva? Summa summarum: dette er det nest beste alternativet etter en mors brystmelk, næringsmessig. Butikkjøpt erstatning har gjennomgått høy varmebehandling for å steriliseres før tørking og oppmaling til pulver. Dette dreper de gode tarmvennlige bakteriene og enzymene i tillegg til mye av næringen. Sluttresultatet vil være tungt fordøyelig, gi immunreaksjoner og over tid skade det lille tarmsystemet. Miksen inneholder ofte planteoljer i tillegg, som er svært helseskadelig (skader også tarmen) - for oss alle! Har man uansett ikke noe annen mulighet, finnes det løsninger som kan beskytte mot skadelige substanser fra morsmelkerstatningen frem til barnet begynner med fast føde. Jeg vil komme tilbake til dette!
Er du fortsatt skeptisk med tanke på å drikke eller servere fersk melk som ikke er varmebehandlet slik butikkjøpt melk er? Da vil jeg anbefale deg å lese noen informative og myteknekkende innlegg
her. Ta deg tid til å lese i kommentarfeltene. Sjansen for at du blir overbevist er stor!
Ok! Over til oppskriften på hjemmelaget morsmelkerstatning.
Du trenger:
* 4,7 dl upasteurisert kumelk (øko om mulig) evt syrnet H-melk (da må man ha kefirkorn) Får du tak i råmelk fra kua (den første melka når den har kalvet) er det ypperlig!
* 0,6 dl flytende myse (oppskrift her (myse av kefir) og her (myse av ferskmelk)
* 0,3 dl (ca 2 spiseskjeer) aller helst upasteurisert fløte (ikke ultrapasteurisert!) (du kan også bruke melkefettet som samler seg på toppen av ferskmelka, hvis du har tilgang til det)
* 1/2 ts (nøytral) torskeleverolje (kjøpes blant annet her )
* 1/4 ts smørolje (høyt vitamininnhold) (kjøpes blant annet her ) (du kan evt erstatte disse to ingrediensene med torskelever/smøroljeblandingen her. Det sistnevnte produktet kan du forresten lese mer om her.
* (valgfritt) 1 ts lett smeltet ghee/klarnet smør (kjøpes her eller her )
* 2 ts virgin kokosolje (med kokossmak, altså den uraffinerte. Denne skal være av beste kvalitet, men denne er også grei.)
* (valgfritt) 2 ts næringsgjær (ikke nødvendig for et optimalt resultat næringsmessig, kan utelates hvis tilsettingen ikke løses opp og gir klumper i melkeblandingen. Kjøpes blant annet her )
* 2 ts gelatin (kjøpes her , her , her eller her )
* 4,4 dl filtrert vann, eller rent vann fra brønn, bekk e.l
Fremgangsmåte:
Fyll en liten kjele med halvparten av vannet og varm opp på medium temp. Tilsett gelatin og rør innimellom til pulveret er oppløst.
Ta kjelen av plata og tilsett resten av vannet slik at det avkjøles litt.
Rør inn kokos - og smøroljen/torskeleveroljen, til de smelter/løses opp.
Fyll en blender med resten av ingrediensene og til slutt innholdet i kjelen.
Bland i omlag 3 sekunder. Ikke bland for lenge, kjøreturen i blenderen dreper noe av melkesyrebakteriene blant annet.
Hell den ferdige melkeblandingen i en stor eller flere små glassbeholdere eller krukker, med tett lokk. Glassene må selvsagt være rene og hele, det samme med utstyret man bruker.
Husk: morsmelk eller morsmelkerstatning skal IKKE varmes i mikrobølgeovn!
Denne blandingen vil holde seg en uke i kjøleskap. Den vil trolig skille seg etter å ha stått i kjøleskapet en stund, men konsistensen vil bli grei igjen når den varmes opp eller ristes etter å ha stått i romtemperatur. Det samme om du velger å lage mye og fryse ned porsjoner, fløten vil klumpe seg eller tykne litt. Men ingen fare - blandingen er fortsatt like god og næringsrik.
Under her kan du se video med fremgangsmåten laget av Sara Pope. Min oppskrift er noe forenklet, uten at det har noen negativ innvirkning på næringsinnhold eller kvalitet på det ferdige produktet. Her har vi valgt å ikke ta med laktose, Bifidobacterium Infantis Powder(melkesyrebakterier), eller Acerola(C-vitamin) fordi det i utgangspunktet er nok melkesukker og melkesyrebakterier i kumelka(upasteurisert/syrnet) og naturlige vitaminer i smørolje og torskeleverolje. Når eller hvis melka syrnes i tillegg vil melkesukkeret omdannes til organiske syrer (melkesyre) av melkesyrebakteriene. Er man følsom ovenfor melkesukker/laktose anbefales det derfor at melka syrnes før den tilsettes som en av ingrediensene i oppskriften.
Og planteoljene (solsikke, sesam - og olivenolje) har vi fjernet av den grunn at smør, fløte og melkefett inneholder akkurat nok plantefettsyrer til å dekke behovet.
Dessuten har planteoljer i likhet med soya (man må IKKE velge morsmelkerstatning basert på soya!) mange helseskadelige virkninger og blokkerer både proteinopptaket i magesekken og opptak av D vitamin i tarmen. Planteoljer vil skade tarmslimhinnene og gjøre dem betente. Vil du vite mer om hvorfor du og barna dine bør holde dere langt unna planteoljer kan du lese mer
her. Soya vil jeg komme tilbake til senere.
Håper dette innlegget kan være til nytte for de som i likhet med meg ikke fikk mulighet til å amme. Har du tilgang til ferskmelk kan resten av ingrediensene kjøpes via nett eller i butikk. Angående ferskmelk må man bare være frempå - søk etter telefonnummer, e-mail adresser eller stikk innom hvis du har melkebønder i nærheten. Vær søt og snill, be pent om du kan få kjøpe noen liter. Bønder er trivelige mennesker og er som regel behjelpelige når det gjelder slike ting.
En annen mulighet er å gjøre som noen av wicka mødrene - dann en innkjøpsring hvor man bytter på å kjøre innover for å kjøpe/hente melk for flere, så sparer man tid og kanskje en pengeslant. Trenger du kefirkorn kan du ta kontakt med en av oss bloggmødrene - vi kan sende i posten!
Det finnes en oppskrift på morsmelkeerstatning basert på lever - for barn som reagerer på ferskmelk i morsmelkerstaningen. Det skal være nevnt at gelatinet som er tilsatt i denne versjonen gjør den mer "tålbar", og som nevnt, syrner man melka i tillegg er det liten sjans for negativ reaksjon. Jeg skal uansett komme tilbake med oppskrift i et annet innlegg, jeg ser det begynner å fylle seg opp her nå :-)
Lykke til og kom gjerne med tilbakemeldinger om dette er noe du bestemmer deg for å prøve!